Jeg har bygget om i huset mitt og etter mye om og men og frem og tilbake med kona, så har jeg endelig fått meg et hjemmekontor i kjelleren. Det ligger riktig nok i kjelleren og det er ikke så veldig godt dagslys der nede, men plassen er god og jeg har malt veggene hvite så med god belysning kommer det til å gå alldeles utmerket. Det er jeg sikker på.
Så ha har jeg kommet så langt at jeg skal begynne å innrede rommet så i disse dager er jeg mitt oppe i en analyse av hva det er jeg egentlig trenger i et slik rom. Man vil jo ikke kjøpe seg mer enn det man virkelig behøver. Og det aller viktigste, nemlig pc’en, har jeg jo med meg overlat hvor jeg ferdes så noen slik trenger jeg ikke.
Jweg har stor glede av å lese det mange av dere har vært inne på her på denne bloggen, nemlig at innredning kan kjøpes brukt.
Vi trodde jo lenge at det papirløse samfunnet var i ferd med å
gjøre sitt inntog, men der tok vi heldigvis vil mange av oss si,
grundig feil. Vi bruker ikke mindre papir i dag enn vi gjorde før.
Det er den merkelige sannhet. Men vi er nok mer bevisste på hvordan
vi bruker papiret.
Skal vi skrive brev for eksempel så vil vi ha et skikkelig
skrivepapir, ikke et hvilket som helst ark fra en blokk.
Jeg husker en gang for lenge siden jeg besøkte en diger bomesse i Malmö i Sverige. Det vil si at det faktisk er nøyaktig ti år siden. Det vet jeg fordi messen het Bo01. Det gikk med andre ord av stabelen i 2001, altså ti år siden. I en av leilighetene jeg var inne i er var det ikke en eneste dør. Merkelig tenkte jeg, tenk å bo i en leilighet med mange rom men ikke med en neste dør. Det virket rett og slett skremmende. Må være en slag omvendt klaustrofobi jeg følte ved tanken på aldri å kunne lukke en dør bak meg. Ikke en gang på toalettet. Nei, takke meg til. Etter det besøket fikk jeg en merkelig interesse for dette med dører. Det lages jo så fantastisk mange fine dører. Både innedører og utedører og tradisjonene er lange og mange. Läs mer om dørenes historie. Det er mitt tips.
Når man skal bli forelder tenker man på hvor koselig det skal bli med en baby og få se denne underbare person vokse opp. Da glemmer man bort det å bytte bleier, våkenetter mens barna får tenner eller spysjuka, man tenker ikke på å levere gråtende barn til barnehagen og dra hjem en illsint unge som vil være igjen i barnehagen. Man tenker ikke på dugnadsjobb for å hjelpe barna samle penger til idrettsforeninger, klassekasser og annet. De skal kjøres enn hit og enn dit. Det er fotballkamper, turneringer, klassefester og annet. I mitt fall begynte dette med dugnadsjobb allerede når mitt første barn var 1 år. Stod frivillig og solgte klær, kaffe og kaker på en klebyttedag for speiderne og åpne forskolen. Nå begynner jeg å venne meg til dette å dra med lodd og kakebokser til arbeidet for å selge til arbeidskamerater. Hva gjør man vel ikke for de små livene?
Fra tid til annen så har vi behov for profesjonell hjelp når det gjelder å oversette en del av vårt salgsmateriale til andre språk enn engelsk. Det engelske materiellet klarer vi selv, men det er først og fremst materiell som brukes i forhold til italienske og franske kunder som må oversettes. Behovet oppstår ofte spontant og må dekkes raskt. Da er det bra å ha oppettet en god relasjon met dette byrået som ikke bare er raske og dyktige med de er et av verdens raskest voksende oversetterbyråer på nettet. Lett å opprette kontakt og vår erfaring så langt er veldig positiv.
Dersom man er utenlands, for eksempel i Egypt, og skal ringe til Norge er det to saker man skal tenke på. For det første må man huske å slå landskoden (har glemt det mange ganger og da får man høre at nummeret ikke er i bruk, på arabisk) og for det andre er det dyrt!
Når man kjøper forskjellige tekniske saker og leser manualen så ønsker man ofte at man kunne sende denne absolutt uforklarlige tekst til oversettelse. Spesielt om teksten er på engelsk, fransk eller tysk. For ofte er det slik at man for eksempel kommer over en billig og bra bilradio og koblingsskjemaet er på engelsk, eller koreansk. Slik må det jo også være for utlendinger som kommer hit og får forskjellige papirer man skal fylle i, eller kontor som får utenlandske dokument. Man forstår ingenting av hva som står. Det er da man behøver hjelp med oversettelser. Det fins byråer som kan tilby hjelp med dokument og annet man vil ha oversatt.
Dersom man skulle ha en konkurranse der man kan flest retningsnummer til utlandet så skulle jeg nok tape stort. Kan bare landskodene til Norge, Sverige og USA. Det er de numrene som får plass i hodet mitt. Har virkelig ikke sifferminne. Men tanke på hvor mange venner jeg bruker å ringe i England, Spania, Thailand mm, så er det egentlig rart at jeg ikke kan huske de landskodene.
For den som har vært i Frankrike så har man lært seg at det nesten er håpløst å kommunisere med franskmenn dersom man ikke kan litt fransk. Selv om de kan litt engelsk så nekter de å snakke engelsk om man ikke viser litt velvilje og prøver snakke fransk. Sier man bonjour monsieur eller madame til en franskmann, så rekker det kanskje for at han eller hun vil snakke litt engelsk. Det er litt lettere om man skal slå et retningsnummer til Frankrike for å snakke med et fransk firma. Da må de jo være kundevennlige og snakke engelsk (forhåpentligvis). Det beste er om man har en norsk venn som bor i Frankrike. Da kan man jo besøke denne og ta han eller henne med som tolk. Det gjør det hele mye lettere. Eller så kan man forberede seg innen Frankriketuren med å ta et språkkurs og lære seg noen ord og fraser på fransk.
I sommer har jeg malt huset vårt og dessverre oppdaget at jeg bør skifte vinduer på huset sørside i annen etasje. Eller i alle fall pusse de skikkelig opp. Det er jo slikt man ikke ser til vanlig, men når man klarer på stige og ser de på nært hold utenfra er konklusjonen klar.
